Vi må velge naturen igjen og igjen
Innlegg av vår førstekandidat Sarah Chabchoub
Naturen rundt oss er en kilde til inspirasjon, pustepauser og ro. Den gir oss gratis aktiviteter med familien, trening uten medlemsavgift og underholdning uten stikkontakt. Den er også en livsviktig leverandør av økosystemtjenester, som produksjon av oksygen i skogen, drenering av vann under ekstremnedbør og matvarer fra havet.
Nå er vi i ferd med å miste altfor mye av den, på tross av at politikere alltid lover det motsatte. Fenomenet «shifting baseline syndrome» handler om at vi gradvis tilpasser oss nye, lavere standarder for hva vi anser som «normalt» i naturen. Slik er det fort gjort at vi alle passivt støtter forvitringen av verdifulle naturområder, fordi vi ikke ser “før- og etterbildene” underveis i pågående ødeleggelser. Plutselig har en hel art forsvunnet fordi vi har delt lekeområdet dens i to. Plutselig er skogen så liten at vi like godt kan bygge ned resten.
Derfor trenger vi en aktiv naturpolitikk der vi ikke bare er kompromissløse på å sette vern av natur først, men også restaurerer natur vi har ødelagt og legger til rette for dyreliv. MDG skal være din garantist for å si tydelig nei til nedbygging av natur, uansett hvor fine leilighetene blir eller hvor mye vi støtter idretten som skal drives i den nye hallen. Det må alltid finnes en bedre løsning enn å gå løs på mer natur. Dette har vi lovet det internasjonale samfunnet gjennom den nye naturavtalen.
Det betyr også å si nei til å bygge ned mindre områder med natur. Ikke nødvendigvis fordi de huser sjeldne dyrearter eller utgjør et helt unikt økosystem, men fordi nettopp de små, nære grøntområdene er viktigst for oss i hverdagen. Det er der barn kan leke i trærne uten å dra ut i marka og der voksne kan lese en bok utendørs uten å ha sin egen hage.
MDG ønsker å verne 30% av naturen i Norge, i tråd med våre internasjonale forpliktelser. To av våre kampsaker er at mer av gammelskogen må få stå i fred og at vi må bringe tilbake balansen i Oslofjorden. Men mye av naturkampen foregår i det stille over tid, ved å velge naturen i reguleringssak etter reguleringssak i lokalpolitikken. Det kan få oss i Miljøpartiet De Grønne til å virke negative, men i realiteten sier vi ja til mye når vi sier nei til utbygging. Vi sier ja til tusenvis av dyrearter, til et grønt gress å ligge i og til at barna våre skal vokse opp med den samme naturen som oss – ikke en gradvis visnet versjon.
Er du enig med Sarah? Da må du stemme MDG 11. september!
